Hvordan bruke badstue: rekkefølge, dusj og runder

Hvordan bruker du en badstue?

Dusj, tørk deg, og sett deg inn. Sitt til det blir for varmt, gå ut og kjøl deg ned, hvil litt, og gå inn igjen. En badstueøkt er bygget av slike runder, ikke av én lang sitting. Det er hele oppskriften – resten er detaljer og smak.

Sitt på et håndkle, også når du har badetøy på. Det er standard i alle badstuer, av hensyn til både benken og neste gjest – og den ene regelen som går igjen overalt. Hva stedene ellers har skrevet ned av badstueregler varierer mer enn du skulle tro.

Må man dusje før badstue?

Ja – det er vanlig praksis, og det er den ene delen av rekkefølgen folk faktisk er enige om. Det handler dels om hygiene i et rom du deler med andre, dels om at ren hud svetter lettere. Skyll av deg, og tørk deg før du setter deg inn: dryppende våt hud gjør at det tar lengre tid før svetten kommer.

Hopper du over dusjen fordi det ikke finnes noen, er det ikke verdens undergang – men det er verdt å vite på forhånd, og det er ikke gitt at det finnes en. Mer om det lenger ned.

Bør man dusje etter badstua?

De fleste skyller av seg til slutt, men det er ikke der nedkjølingen skjer. Den har du allerede gjort underveis, mellom rundene. Sluttdusjen er stort sett for å bli kvitt svetten før du kler på deg.

Mange lar seg tørke i lufta noen minutter før de kler på seg, rett og slett fordi kroppen fortsatt svetter en stund etter siste runde.

Hva er en runde?

En runde er tiden inne i varmen, etterfulgt av nedkjøling og litt hvile. Du sitter til det begynner å bli ubehagelig, går ut, kjøler deg ned, og setter deg litt før du går inn igjen. De fleste tar flere runder i løpet av en økt.

Hvor lenge hver runde varer er individuelt, og det er tall som hører hjemme i guiden om badstue temperatur, sammen med hvor varmt det faktisk er. Et praktisk poeng: sitter du på nederste benk er det merkbart kaldere enn øverst, så du kan justere varmen ved å flytte deg i stedet for å gå ut.

Hvordan kjøler du deg ned?

I sjøen, i en kald dusj, eller rett og slett ute i lufta. I Norge er sjøen det vanligste, og på en flytende badstue ligger den rett utenfor døra. Av de 148 flytende badstuene i katalogen har 109 saltvannsbad, ferskvannsbad eller kald dusj registrert.

Nedkjølingen er ikke en pause fra badstua – den er halvparten av den. Kontrasten mellom varmt og kaldt er hele poenget for mange, og den delen fortjener sin egen gjennomgang, som kommer.

Sjekk hva stedet har før du planlegger rekkefølgen

«Dusj først» forutsetter at det finnes en dusj, og det er ikke gitt. Norske badstuer spenner fra anlegg med garderobe, dusj og toalett til en vedfyrt bod på en brygge med sjøen som eneste fasilitet. Av de 523 oppføringene i katalogen oppgir 353 garderobe, 198 dusj og 115 toalett.

De tallene er gulv, ikke fasit: fasilitetsfeltet er tynt utfylt – halvparten av oppføringene lister to ting eller færre – så flere har trolig mer enn de har oppgitt. Poenget er ikke tallet, men vanen: les hva stedet faktisk oppgir før du drar, særlig hvis du regner med å dusje, skifte eller finne et toalett der.

Skal du til en vedfyrt badstue, er det verdt å vite om stedet fyrer opp for deg eller om du gjør det selv – det avgjør om badstua er varm når du kommer, eller om den første timen går med til oppfyring.

Første gang: det korte svaret

Ta med håndkle og badetøy, dusj før du går inn, sett deg nederst, og gå ut når du synes det er nok – ikke når de andre gjør det. Du kan gå inn igjen så mange ganger du vil. Ingen forventer at du sitter lengst. Er du i tvil om hva mer som bør i bagen, står det i guiden om hva du tar med i badstua.

Finn et sted å begynne på badstukartet, eller se flytende badstuer hvis du vil ha sjøen rett utenfor.