Badstue temperatur: hvor varmt er det i en badstue?

Hvor varmt er det i en badstue?

En tradisjonell badstue holder 80–100 °C med tørr luft, rundt 10–20 % relativ luftfuktighet. Tradisjonell badstue er det samme som finsk badstue – den tørre typen med ovn og steiner. Infrarød badstue er noe helt annet: der varmer stråling huden direkte i stedet for å varme opp lufta, og temperaturen ligger på 45–60 °C.

Sauna og badstue er det samme, bare på to språk – sauna er det finske ordet, og det er den formen som brukes om finsk sauna og om aufguss. Badstu er kortformen; en badstu og en badstue er samme rom. Spør du hvor mange grader en sauna er, er det tallene under som gjelder.

Temperatur og luftfuktighet for tradisjonell og infrarød badstue: Hussain & Cohen (2018), systematisk gjennomgang i Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine.

En dampbadstue er ikke en badstue med damp: gradene er lavere, men lufta er mettet med vann, og det er fuktigheten – ikke tallet på veggen – som gjør at det kjennes varmt.

Kildene spriker, og det er verdt å si rett ut. Store medisinske leksikon oppgir at temperaturen «holdes oftest mellom 55 og 70 °C, men kan gå betydelig høyere (over 100 °C)». Hussain og Cohens systematiske gjennomgang oppgir 80–100 °C for tradisjonell tørr badstue. De 18 norske badstuene i katalogen som selv oppgir et tall, ligger mellom 60 og 100 °C, med 80 som vanligste verdi.

Hvor varmt skal en badstue være?

Det finnes ingen norsk temperaturnorm for badstue. Norske badstuer som selv oppgir en temperatur, ligger mellom 60 og 100 °C, oftest 80. Tallene er lest ut av badstukatalogen, ikke fra en standard – verken Helsedirektoratet, Helsenorge eller Folkehelseinstituttet publiserer en anbefalt badstuetemperatur. I praksis er det ovnstypen, og hvem som fyrte sist, som avgjør hvor varmt det faktisk er når du kommer.

Er du fersk i badstua, er det enkleste grepet ikke å skru på noe, men å sette seg lenger ned. Forskjellen mellom nederste og øverste benk er den reelle temperaturkontrollen din.

Hvorfor kjennes to badstuer på 80 grader helt forskjellige?

To badstuer på 80 grader kjennes helt forskjellige fordi varmen ligger i lag, og fordi termometeret måler bare ett av dem. Varm luft stiger, så det er merkbart varmere ved taket enn ved gulvet, og nederste benk er merkbart kaldere enn øverste. Et termometer på veggen sier ingenting om hvor du selv sitter.

Så kommer fuktigheten. Tørr luft på 90 grader kan kjennes mildere enn fuktig luft på 75, fordi fuktig luft overfører varme til huden raskere. Legg til hvor nær ovnen du sitter, og om noen nettopp har åpnet døra, og du har forklaringen på at samme tall på veggen gir helt ulike opplevelser.

Hva er løyly, og hvorfor blir det varmere når du heller vann på steinene?

Løyly er det finske ordet for dampstøtet som stiger når du heller vann på de varme steinene, og det kjennes varmere fordi fuktig luft overfører varme til huden raskere enn tørr luft. Termometeret faller ofte i samme øyeblikk – du tilfører jo vann – mens huden opplever kraftigere varme. Det er selve poenget med steinene.

Noen steder ber om at du bare bruker rent vann på ovnen. Hardanger Flytebadstu i Ulvik, som oppgir 70–80 °C, er ett av dem.

Vedfyrt eller elektrisk: hva betyr ovnstypen for varmen?

Elektrisk gir forutsigbar varme, vedfyrt gir varme som varierer gjennom økta. En elektrisk ovn styres med termostat og holder stort sett samme temperatur fra gjest til gjest. I en vedfyrt badstue er temperaturen et resultat, ikke en innstilling: den avhenger av hvor lenge det er fyrt, hvor mye ved som ligger igjen, og hvor mange som har åpnet døra før deg.

Vedfyrt er det vanligste i Norge. Av de 465 oppføringene i katalogen vår med registrert ovnstype er 264 vedfyrte og 209 elektriske – 12 er registrert med begge ovnstypene, og de fire siste er registrert som infrarøde uten ved- eller elovn. Det er verdt å vite før du booker: velger du vedfyrt, velger du samtidig et visst slingringsmonn.

Norske steder som oppgir temperatur, viser det tydelig. Olimstadkilen Sauna oppgir minimum 60 grader ved ankomst og Ålgård Sauna forventer at gjestene holder minst 70 – begge vedfyrte, begge med et gulv i stedet for et tall. Heit Bergen Marineholmen oppgir 60–80 grader med en ovn du selv justerer, og Rokosjøen Camping Sauna oppgir 60–90. Til sammenligning oppgir de elektriske Tromsøbadet og Bugøynes Opplevelser ett tall hver: 80 og 70 grader. Det varmeste i katalogen er Oslo Fjord Sauna, som oppgir 80–100 °C.

Av de 18 oppføringene som i det hele tatt oppgir en temperatur, er 11 vedfyrte og 3 elektriske – de fire siste har ingen registrert ovnstype. Det er altså de vedfyrte som oftest setter et tall på varmen, selv om det er den elektriske ovnen som har en termostat.

Hvor lenge sitter folk i en badstue?

Hussain og Cohens gjennomgang av badstueforskning beskriver at folk sitter 5–20 minutter av gangen i en tradisjonell badstue. I praksis går de fleste flere runder i badstua med nedkjøling imellom, i stedet for én lang økt.

En økt er altså bygget av runder. Folk sitter til det blir for varmt, går ut og kjøler seg ned, og går inn igjen – hele rekkefølgen står i guiden om hvordan du bruker en badstue. Nedkjølingen er en del av det – ikke en pause fra det – og det er derfor nesten alle norske badstuer har kaldt vann rett utenfor døra. Det er også forklaringen på at en totimersbooking ikke betyr to timer i varmen: med runder på 5–20 minutter av gangen er det god plass til flere av dem, og til nedkjøling mellom hver.

Booker du badstue i Norge, booker du som regel to timer – 91 av oppføringene med oppgitt varighet selger to timer, 53 selger én. Det er tiden du disponerer stedet, ikke tiden du sitter i varmen. Til nedkjølingen har minst 370 av de 523 oppføringene sjø, ferskvann eller kald dusj registrert som fasilitet – på bysidene kan du filtrere på det, for eksempel badstuer i Oslo med sjøbad eller kald dusj.

Hvor ofte går folk i badstue?

Det finnes ingen norsk anbefaling for hvor ofte man kan ta badstue. Verken Helsedirektoratet, Helsenorge eller Folkehelseinstituttet publiserer et tall – samme fravær som for temperatur.

Åpningstidene er sjelden det som stopper en rutine i Norge: minst 250 av oppføringene i katalogen vår stenger klokka 21 eller senere hver dag de har åpent.

Hvor varmt er det under aufguss?

Termometeret endrer seg lite under et aufguss-rituale, men den opplevde varmen stiger kraftig. Aufguss kjøres i en helt vanlig, tørr sauna. En badstumester heller vann med duftolje på steinene og sprer den fuktige lufta med et håndkle, slik at varmen treffer huden langt hardere enn tallet skulle tilsi. Det er samme mekanisme som løyly, satt i system.

Aufguss er fortsatt uvanlig i Norge: 28 av oppføringene i katalogen tilbyr det, fordelt på 27 steder. Ti av dem ligger i gamle Vestfold og Telemark – ni i Vestfold, med Larvik , Tønsberg, Sandefjord og Holmestrand, og bare én i Telemark.

Hvordan finner du en badstue med den varmen du vil ha?

Du finner en badstue med den varmen du vil ha ved å se på ovnstypen, ikke på grader: elektrisk gir et forutsigbart tall, vedfyrt gir varme som svinger gjennom økta. Bare 18 av de 523 oppføringene i katalogen oppgir en temperatur i det hele tatt, så ovnstypen er den beste indikatoren du har. Vil du ha det mildt, er infrarød et helt annet utgangspunkt – men katalogen har bare ti av dem.

Vi har egne oversikter over de vedfyrte badstuene i Norge, de elektriske og de flytende. Badstukartet over Norge viser de samme stedene geografisk, med filter på fylke og by. De største byene har egne oversikter: badstuer i Oslo, badstuer i Bergen, badstuer i Trondheim og badstuer i Stavanger.