Badstue og isbading: slik gjøres det i Norge
Den kalde delen av en badstuetur er som regel ikke en kulp her til lands. Den er sjøen. Her er hva som faktisk finnes, i hvilken rekkefølge det gjøres – og hva vi ikke svarer på.
Oppdatert 29. juli 2026 · Petter Lund
Skal man i badstua eller isbadet først?
Badstua først. Rekkefølgen på norske badstuer er varme først, så kaldt vann, og så tilbake inn igjen hvis man vil ha en runde til. Det kalde er nedkjølingen mellom rundene – ikke en oppvarming før dem.
Selve rundestrukturen, og hva som skjer inne i varmen, står i guiden om hvordan du bruker en badstue.
I Norge er den kalde delen sjøen
Det som skiller norsk badstuekultur fra bildene du ser fra utlandet, er at nedkjølingen skjer i åpent vann, ikke i et kar. Av de 515 oppføringene i badstukatalogen har 212 saltvannsbad registrert og 95 ferskvannsbad. Ti har en kaldkulp eller et kaldtvannskar av noe slag.
| Kaldt vann | Oppføringer |
|---|---|
| Saltvannsbad (sjøen) | 212 |
| Ferskvannsbad (vann, elv) | 95 |
| Kald dusj | 104 |
| Kaldkulp eller kar | 10 |
Ikke én oppføring har både saltvann og ferskvann registrert. Badstuene ligger enten ved kysten eller ved innlandsvann, og det avgjør hva slags kaldt vann du får.
Vil du se hvilke det gjelder, ligger alle sammen under badstuer med isbad og kaldkulp – 334 oppføringer med vann du kan gå ned i.
Hva er en kaldkulp?
En kaldkulp er et lite basseng eller kar med kaldt vann, plassert ved badstua. Det er den løsningen du ser på bilder fra spaanlegg og fra utlandet, og den som selges som produkt til hjemmebruk.
Her er den uvanlig. Når du søker etter kaldkulp på norsk, får du stort sett nettbutikker som selger kar – ikke steder du kan besøke. Skal du faktisk ned i kaldt vann etter badstua i Norge, er sjøen svaret nesten overalt.
Flytende badstuer løser det ved å ligge på vannet
110 av de 148 flytende badstuene har vann registrert rett utenfor døra. Det er hele grunnen til at formatet slo an her: nedkjølingen er løst av hvor bygget ligger, og du trenger verken kar, slange eller dusj.
Ser du etter den kombinasjonen, finner du dem under flytende badstuer.
Om sikkerhet og helse
Denne siden gir ingen helseråd. Badstukart.no er en katalog over badstuer, uten helsefaglig gjennomgang, og svarer derfor ikke på hvem kaldt vann passer for eller hvor lenge noen bør være i det. Helsenorge.no og fastlegen er stedet slike spørsmål hører hjemme.
Om selve vannet finnes det norske fagmiljøer som svarer. Norges Livredningsselskap skriver i badevettreglene sine: «Bad helst sammen med andre. Det er hyggeligere å være flere sammen samtidig som dere kan være en redningsmulighet for hverandre.» De advarer også spesifikt mot noe mange norske badstuer står på: «Vær spesielt oppmerksom på at det ved gamle bryggeanlegg kan stå ut bolter, spiker og rustne og avrevne «fortøyningsjern».» Og: «Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel.»
Redningsselskapet beskriver hva kroppen gjør i kaldt vann: «Det første som skjer, er at du får kaldtvannssjokk. Dette er en naturlig reaksjon, der du vil gispe etter luft og få ukontrollerbar hyperventilering. Det øker faren for å puste inn vann og drukne.» De oppgir at «det tar rundt ett minutt før det går over», og at 6–10 °C er snittemperaturen i norske vann. Rådene deres er skrevet for den som havner uventet i kaldt vann, ikke for badstuegjester som går uti frivillig – men fysiologien er den samme.
Kilder: Norges Livredningsselskap, vettreglene · Redningsselskapet, kaldtvannsvett · hva forskningen viser om isbading
Hvem passer dette ikke for?
Det svarer vi ikke på, og det er et bevisst valg. Hvem kaldt vann er trygt for handler om hjerte, blodtrykk, graviditet, medisiner og tilstander vi ikke har noen forutsetning for å vurdere. Vi er et kart over badstuer.
Andre norske nettsteder svarer likevel villig på det. En rivaliserende badstueoversikt oppgir et bestemt antall minutter man skal ligge i isvannet, uten å vise til én eneste kilde, og et treningsnettsted publiserer en full doseringstabell på en side der den ubehandlede instruksjonen til språkmodellen fortsatt står synlig i teksten. Vi har lest begge, og det er nettopp derfor vi ikke gjengir tallene deres her – heller ikke for å kritisere dem.
Er det sunt å veksle mellom varmt og kaldt?
Det er et spørsmål om forskning, ikke om praksis, og det har fått sin egen side: hva forskningen faktisk viser om isbading. Kortversjonen er at kuldelitteraturen er tynnere enn folk tror, og at vi skriver det der i stedet for å gjenta påstander her.
Om tallene
Tallene er lest fra badstukatalogen på Badstukart.no 29. juli 2026: 515 synlige oppføringer. «Vann du kan gå ned i» teller saltvannsbad, ferskvannsbad, isbad, badetrapp og stamp – 334 oppføringer. Kald dusj teller ikke som det, og de 35 oppføringene som bare har dusj er holdt utenfor. Tallene er et gulv: fasilitetsfeltet er tynt utfylt, og en badstue kan ligge ved sjøen uten å ha registrert saltvannsbad.