Finsk badstue: hva den er, og hva Norge tok med seg

Hva er en finsk badstue?

En finsk badstue er den tørre typen: en ovn med steiner varmer opp lufta, og du heller vann på steinene for å få damp. Det er ikke en egen kategori du må lete etter i Norge – det er den vanligste typen vi har. «Finsk badstue» og «tradisjonell badstue» beskriver det samme rommet.

Ordet sauna er da også bare finsk for badstue, som forklart i guiden om hva en badstue er. Store medisinske leksikon definerer sauna som «det finske ordet for badstue og badstubad med bjørkerismassasje og etterfølgende avkjøling i vann» – en definisjon det er verdt å merke seg, for den beskriver noe litt annet enn det du får i Norge.

Hva betyr løyly?

Løyly er det finske ordet for dampen som stiger når du heller vann på de varme steinene. UNESCO, som førte finsk badstuekultur opp på listen over immateriell kulturarv i 2020, beskriver det som kjernen i opplevelsen: «the spirit or steam released by casting water onto a stack of heated stones».

Ordet oversettes ofte med «damp», men det finske ordet dekker også stemningen i rommet i det dampen treffer. I norske badstuer er ordet nesten fraværende: to av de 523 oppføringene i katalogen vår bruker det.

Hvordan kom badstua til Norge?

Med finsk innvandring – to ganger, i to landsdeler. Store norske leksikon beskriver at skikken med badstubad avtok i Norge på 1500-tallet, men at badstuen «på Østlandet ble gjeninnført som badehus i forbindelse med innvandringen av finner rundt år 1600». Det er skogfinnene, hvis byggeskikk ifølge SNL skiller seg fra den norske nettopp ved bygninger som røykstue, rie og badstue.

I nord kom den med kvenene. SNL skriver at «badstuebading/sauna var og er karakteristisk for kvenene/norskfinnene», som i likhet med skogfinnene brukte den skorsteinsløse røykovnen.

Den moderne norske interessen er nyere igjen: ifølge SNL fikk badstubading «en renessanse i Norge» på 1930-tallet, «ikke minst takket være langrennsløperen og badstue-forkjemperen Trygve Brodahl».

Hva er forskjellen på finsk og norsk badstue?

Selve badstua er den samme. Det er ritualene rundt som ikke fulgte med. Vi har lest gjennom beskrivelsene til alle 523 oppføringene i katalogen for å se hvor mye av den finske skikken som faktisk er i bruk i Norge.

Mønsteret er tydelig. Selve praksisen – tørr varme fra en vedfyrt ovn, og kaldt vann rett etterpå – er helt dominerende: 264 oppføringer er vedfyrte og 370 har sjø, ferskvann eller kald dusj registrert. Men de finske ordene og redskapene er borte. Ikke én av 523 nevner bjørkeris, og ikke én kaller seg røykbadstue.

Hva er bjørkeris, vihta og vasta?

Bjørkeris er en bunt bjørkekvister du slår lett mot huden inne i badstua. På finsk heter den vihta i vest og vasta i øst. Suomen Saunaseura, den finske badstueforeningen, har egne kvalitetskrav: laget av bjørk, rundt 50 cm lang og omtrent 350 gram, og kvistene skal ikke være våte.

I Norge er skikken i praksis fraværende – null av 523 oppføringer nevner den. Det er verdt å vite hvis du har lest finske badstueguider og lurer på hvorfor ingen norske steder tilbyr det.

Hva er en røykbadstue?

En røykbadstue er den eldste formen: en ovn uten pipe, der røyken får fylle rommet og luftes ut før du går inn. Det er den typen skogfinnene og kvenene tok med seg. Store norske leksikon beskriver at badstuen tradisjonelt var «innredet med en oppmurt røykovn av naturstein midt på gulvet uten røykavtrekk», med benker langs veggene.

I dag finnes den knapt her: ingen av oppføringene i katalogen vår omtaler seg som røykbadstue. UNESCO nevner den som en av formene finsk badstuekultur fortsatt tar – «electric, wood-heated, smoke and infra-red» – men den delen ble aldri norsk igjen.

Er den norske badstueboomen finsk?

Det som skjer i Norge nå, ligner påfallende på det UNESCO beskriver fra Finland: «Traditional public saunas in the cities almost disappeared after the 1950s. In recent years, new public saunas have been constructed thanks to private initiatives.»

Det er en presis beskrivelse av norsk badstuekultur etter 2015 også – med den forskjellen at vår versjon i stor grad ligger på vannet. 148 av oppføringene i katalogen er flytende badstuer, noe som ikke har noe finsk forbilde i det hele tatt.

Ett finsk element er derimot på vei inn: lua. Den hører hjemme i finsk badstuekultur, og hvorfor den finnes, står i guiden om badstuhatt. Hvor varmt det bør være underveis, står i guiden om badstue temperatur.