Hvem bør være forsiktige med badstue — slik lyder rådene
Vi gjengir hvert råd med hvem som har gitt det, når, og hva de bygger det på. Vi gir ingen egne helseråd, og vi har ingen medisinsk fagfelle.
Oppdatert 30. juli 2026 · Petter Lund
Kildene vi har lest peker ut fire ting igjen og igjen: ustabil angina eller nylig hjerteinfarkt, alvorlig aortastenose, feber eller akutt infeksjon – og alkohol. Alkohol er det best dokumenterte av dem, og det eneste der kildene bruker ordet fare.
Resten av denne siden er de enkelte rådene, med avsender. Der en påstand hviler på én eneste kilde, står det.
Alkohol
Dette er det ene punktet der kildene er samstemte, tydelige og gamle nok til å ha blitt bekreftet flere ganger. Hannuksela og Ellahham skrev i The American Journal of Medicine i 2001: «alcohol consumption during sauna bathing increases the risk of hypotension, arrhythmia, and sudden death, and should be avoided.»
Den finske badstueforeningen sier det skarpere, og sier hvorfor: rådet om at man ikke skal gå i badstue beruset «ei ole moraalinen, vaan siinä on selkeästi lääketieteellisin tutkimuksin osoitettu vaara» – det er ikke et moralsk råd, det er en fare som er klart påvist i medisinsk forskning.
Kukkonen-Harjula og Kauppinen peker i tillegg på en praktisk side: alkohol er ofte en medvirkende faktor ved ulykker i og rundt badstua, inkludert drukning under nedkjølingsbad. Den delen handler om det kalde vannet, ikke om varmen.
Hjerte og kretsløp
Den mest siterte listen er fra 2001, og den er kort. Hannuksela og Ellahham: «Contraindications to sauna bathing include unstable angina pectoris, recent myocardial infarction, and severe aortic stenosis.» Ustabil angina, nylig hjerteinfarkt, alvorlig aortastenose.
Men setningen etter er like viktig, og den blir nesten aldri sitert: «Sauna bathing is safe, however, for most people with coronary heart disease with stable angina pectoris or old myocardial infarction.» For de fleste med stabil koronarsykdom er badstue altså trygt, ifølge de samme forfatterne.
Kukkonen-Harjula og Kauppinen setter en tidsramme på det i 2006: de regner hjerteinfarkt eller andre alvorlige hjertehendelser som kontraindikasjon i fire til åtte uker etter hendelsen.
En svensk gjennomgang i Läkartidningen fra 2018, skrevet av Bertil Olsson, professor emeritus i kardiologi ved Lunds universitet, deler rådene i to: avstå ved alkohol i kroppen, cyanotiske hjertefeil, ustabil angina og nylig hjerteinfarkt – og vis forsiktighet ved blant annet alvorlig perifer karsykdom.
Om risikoen for det verste utfallet skriver Kukkonen-Harjula at plutselig død er den alvorligste hendelsen under eller like etter et badstuebesøk, som regel hos folk med underliggende – og ikke alltid kjent – hjerte- og karsykdom. Men hun legger til at «both the absolute and relative risks are small».
Feber og akutt infeksjon
Rådet er å holde seg unna, og det kommer fra en navngitt lege i et medisinsk oppslagsverk. Vi har gått gjennom kildene og forbeholdene i sin helhet i guiden om badstue og feber.
Kortversjonen: Lääkärikirja Duodecim skriver at en kropp med feber verken trenger mer varme eller mer belastning, og er tydeligere om barn enn om voksne. Ingen har forsket på det.
Medisiner
Én type medisin nevnes spesielt i kildene, og det er blodtrykksmedisin. Kukkonen-Harjula og Kauppinen skriver: «Generally, antihypertensive medication taken immediately before bathing is not advisable, because it parallels, or amplifies, the hypotensive effects (especially on diastolic pressure) of post-sauna relaxation.»
Altså: blodtrykksmedisin tatt rett før badstuebesøket forsterker det blodtrykksfallet som uansett kommer etterpå. Det er deres formulering, ikke vår, og vi bygger ikke noe råd oppå den. Bruker du blodtrykksmedisin, er dette et spørsmål for fastlegen din – ikke for en badstuekatalog.
Hva som ellers er kjent om badstue og blodtrykk, står i guiden om badstue og blodtrykk.
Der kildene er tynne – og der vi ikke svarer
For en rekke tilstander finnes det bare én kilde, eller ingen. Vi lister dem ikke opp som om de var like godt belagt som alkohol og hjertesykdom.
Graviditet er det tydeligste eksempelet. Kildene sier faktisk noe – Hannuksela og Ellahham skriver at badstue er trygt ved ukompliserte svangerskap hos friske kvinner, og Kukkonen-Harjula skriver det samme, men med et unntak for svangerskapsforgiftning. Vi gjengir det likevel ikke som råd. Det er et spørsmål vi mener fortjener en egen side med jordmorfaglig gjennomgang, og den er ikke skrevet ennå.
Det samme gjelder deg som lurer på din egen situasjon: en diagnose, en behandling, medisiner. Det svarer vi ikke på. Snakk med legen din.
Hva som ikke står på listene
Det er verdt å legge merke til hva de medisinske kildene ikke nevner. Ingen av kontraindikasjonslistene vi har lest nevner hudsykdom, sår eller nylige inngrep. Det betyr ikke at det er uproblematisk – det betyr at listene handler om hjerte, kretsløp og akutt sykdom, og at de ikke er skrevet med de spørsmålene i tankene.
Vi har sett på de spørsmålene hver for seg i badstue og huden og badstue etter tatovering.
Kilder
Hannuksela M.L. & Ellahham S. (2001), «Benefits and risks of sauna bathing», The American Journal of Medicine 110(2):118–26, PMID 11165553. Kukkonen-Harjula K. & Kauppinen K. (2006), «Health effects and risks of sauna bathing», International Journal of Circumpolar Health 65(3):195–205. Olsson S.B. (2018), «Bastubad kan vara bra vid ett antal sjukdomar», Läkartidningen. Lääkärikirja Duodecim, «Sauna ja terveys», av Lasse Viinikka, oppdatert 30. januar 2024. Suomen Saunaseura, «Saunan terveysvaikutukset». Alle lest 30. juli 2026.
Merk om forfatternavn: Minna L. Hannuksela, som skrev oversikten fra 2001, er en annen person enn Matti Hannuksela, hudlegen bak oversikten fra 1988 som vi siterer på siden om hud. Vi oppgir derfor alltid initialer og årstall.
Badstukart har ingen medisinsk fagfelle. Vi refererer navngitte kilder og oppgir hva de bygger på – vi gir ikke medisinske råd. Er du usikker på om badstue passer for deg, snakk med legen din.