Gå til innhold
Badstukart.no

Badstue og blodtrykk

Forskjellen mellom et fall som varer en halvtime og en varig senkning er hele denne siden. Vi refererer hva navngitte forskere har målt, og gir ingen råd om din behandling.

Oppdatert 30. juli 2026 · Petter Lund

Blodtrykket faller vanligvis rett etter et badstuebesøk, men det er noe annet enn å behandle høyt blodtrykk. Vi har ikke funnet én eneste kontrollert studie som viser at badstue alene senker blodtrykket varig hos folk som allerede har fått diagnosen.

Det akutte fallet er ekte, og det er målt

Systolisk trykk falt fra 137 til 130 mmHg, og diastolisk fra 82 til 75, etter én enkelt badstueøkt. Tanjaniina Laukkanen og kolleger målte det i 2018 på 102 personer som hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Økten var 30 minutter ved 73 °C – altså en vanlig finsk badstue, ikke et laboratorieapparat.

Fallet holdt seg en stund: det systoliske trykket lå fortsatt lavere enn før økten etter 30 minutters hvile.

Det er verdt å merke seg hva «akutt» betyr i denne litteraturen. Det måles i minuttene og halvtimen etter badstua, ikke inne i den – og målingene stopper der. Ingen av disse studiene sier noe om hva trykket gjør neste dag.

Den ene ekte badstuestudien fant ingenting

Åtte uker med finsk badstue fire ganger i uken endret verken blodtrykk eller arteriestivhet. Amélie Debray og kolleger ved Montreal Heart Institute randomiserte i 2023 41 voksne med stabil koronarsykdom til enten badstue – 79 °C, 20 til 30 minutter, fire ganger i uken – eller ingen endring i livsstil.

Resultatet var null på alle tre målene: pulsbølgehastighet (p = 0,816), systolisk trykk (p = 0,951) og diastolisk trykk (p = 0,292). Forfatternes egen konklusjon er at fire badstueøkter i uken i åtte uker ikke bedrer markører for karhelse hos voksne med stabil koronarsykdom.

Dette er den viktigste studien på siden, av én grunn: den brukte en ekte finsk badstue. Det gjør nesten ingen av de andre.

«Varmebehandling» er som regel ikke badstue

Dette er den enkeltfeilen som gjør mest skade i omtalen av badstue og blodtrykk. Metaanalysen fra 2025 som ofte siteres samlet tjue randomiserte forsøk – men de testet «hot water bathing, saunas, hot yoga, and local heating». Badstue er én av fire behandlingsformer i materialet.

Samlet fant den ingen signifikant effekt på systolisk trykk: −2,46 mmHg, med et konfidensintervall fra −5,02 til 0,10 og p = 0,059. Diastolisk trykk beveget seg heller ikke. Bare i undergruppen med helkroppsoppvarming var det et signifikant fall.

Og den studien som oftest omtales som «badstue senket ikke blodtrykket hos folk med hypertensjon» er heller ikke en badstuestudie. Brendan Kaiser og kolleger brukte i 2025 et boblebad: 45 minutter nedsenket til brystbeinet i 40 °C vann. De fant at 24-timers blodtrykk ikke endret seg. Riktig funn, feil merkelapp – vi kaller det ikke badstue.

Observasjonsstudien som peker den andre veien

I Kuopio-materialet hadde menn som gikk i badstue fire til sju ganger i uken lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk. Francesco Zaccardi og kolleger fulgte 1 621 finske menn som ikke hadde hypertensjon ved oppstart, i median snaut 25 år. Risikoforholdet var 0,54 for dem som gikk fire til sju ganger i uken.

To forbehold hører med, og de er ikke små. For dem som gikk to til tre ganger i uken var risikoforholdet 0,76 med et konfidensintervall fra 0,57 til 1,02 – altså ikke statistisk sikkert. Og dette er en observasjonsstudie: ingen ble tildelt badstue. Menn som badstuer fire til sju ganger i uken skiller seg fra andre menn på mange måter.

Vi har gått gjennom hva Kuopio-materialet kan og ikke kan vise i guiden om badstue er sunt.

Blodtrykksmedisin

Kildene nevner én ting spesielt, og vi gjengir den ordrett fordi den ikke er vår. Kukkonen-Harjula og Kauppinen skriver: «Generally, antihypertensive medication taken immediately before bathing is not advisable, because it parallels, or amplifies, the hypotensive effects (especially on diastolic pressure) of post-sauna relaxation.»

Blodtrykksmedisin tatt rett før badstuebesøket forsterker altså det fallet som uansett kommer etterpå. Mer sier vi ikke om medisiner. Bruker du blodtrykksmedisin, er dette et spørsmål for fastlegen din.

Hva vi ikke skriver

Ingen anbefalt frekvens, varighet eller temperatur for å påvirke blodtrykket. Ingen omtale av bestemte medisiner eller doser. Og ingen vurdering av om badstue passer for deg – det avhenger av diagnose og behandling, og det kan vi ikke vurdere.

Hvem kildene mener bør være forsiktige, står i oversikten over hvem som bør være forsiktige. Der er ukontrollert hypertensjon nevnt av Laukkanen og Kunutsor i 2024 som noe man bør vise forsiktighet med.

Slik har vi søkt: PubMed, Europe PMC og Cochrane Library, på engelsk, tysk, finsk og svensk.

Kilder

Laukkanen T. m.fl. (2018), «Acute effects of sauna bathing on cardiovascular function», Journal of Human Hypertension 32(2):129–138, PMID 29269746. Debray A. m.fl. (2023), «Finnish sauna bathing and vascular health of adults with coronary artery disease: a randomized controlled trial», Journal of Applied Physiology, PMID 37650138. Zaccardi F. m.fl. (2017), «Sauna Bathing and Incident Hypertension: A Prospective Cohort Study», American Journal of Hypertension 30(11):1120–1125, PMID 28633297. Hamaya R. m.fl. (2025), American Journal of Preventive Cardiology, PMID 41049507. Kaiser B.W. m.fl. (2025), Journal of Applied Physiology, PMID 40407037 – varmtvannsbad, ikke badstue. Kukkonen-Harjula K. & Kauppinen K. (2006), International Journal of Circumpolar Health 65(3):195–205. Laukkanen J.A. & Kunutsor S.K. (2024), Temperature, PMID 38577299. Alle lest og kontrollert mot PubMed-postene 30. juli 2026.

Merk om forfatternavn: førsteforfatter på kohortstudien fra 2017 er Francesco Zaccardi. Tanjaniina Laukkanen er andreforfatter og Jari A. Laukkanen sisteforfatter – to forskjellige forskere med samme etternavn.

Badstukart har ingen medisinsk fagfelle. Vi refererer navngitte kilder og oppgir hva de bygger på – vi gir ikke medisinske råd.