Badstue etter trening: hva forskningen faktisk har målt
Dette er det mest omskrevne spørsmålet om badstue på norsk, og det med tynnest dekning. Vi har lest studiene det vises til, og de sier noe annet enn overskriftene.
Oppdatert 29. juli 2026 · Petter Lund
Er badstue etter trening bra for restitusjonen?
Det er ikke vist – og i den eneste studien som brukte en placebobetingelse, presterte utøverne dårligere etterpå. Svømmere som satt i badstue etter økten var 1,69 sekunder tregere på 4 × 50 meter dagen etter, mens placebogruppen var 0,66 sekunder raskere. Femten av deltakerne ble dårligere. De rapporterte også høyere opplevd stress.
Det betyr ikke at badstue er skadelig. Det betyr at når noen faktisk bygde inn en kontroll for forventningseffekten, forsvant gevinsten – og snudde.
Hvor mye er egentlig undersøkt?
Fjorten studier. Til sammen 194 deltakere. Det er hele grunnlaget, ifølge den ferskeste systematiske gjennomgangen av varme etter trening, publisert i Sports Medicine – Open i 2025. Ni av studiene så på akutte effekter, fem på lengre treningsopplegg.
Resultatene deres beskriver feltet bedre enn noen oppsummering vi kunne skrevet: av de akutte studiene viste fire ingen effekt, fire en gunstig effekt og én en ugunstig. Ingen av de fjorten hadde lav risiko for systematisk skjevhet.
Og her er detaljen som gjør at tallet ikke engang handler om badstue: åtte av de fjorten studiene brukte varmt vann, ikke badstue. Bare fire brukte tradisjonell badstue og to infrarød. Når noen siterer «14 studier» om badstue etter trening, siterer de i hovedsak badekar.
Hva med støle muskler?
Det som er vist å hjelpe mot stølhet er lokal varme – en varmepakning på muskelen – ikke å varme opp hele kroppen. Gjennomgangen fra 2025 er eksplisitt på skillet: tidligere metaanalyser fant at varme etter trening kan lindre forsinket muskelstølhet, men «only local heat was found to be effective, rather than whole-body heat methods».
Metaanalysen det vises til samlet 32 randomiserte studier med 1 098 pasienter. Den fant tydelig effekt av varmepakning, mens andre former for varmebehandling ikke nådde statistisk signifikans.
Det er verdt å merke seg, fordi «badstue mot støle muskler» er den vanligste påstanden i norsk badstuemarkedsføring – og den bygger på funn fra en helt annen behandlingsform.
Badstue før eller etter økten?
Etter styrketrening ble kraften målbart redusert, og den var fortsatt redusert et døgn senere. En finsk studie fra 2020 satte 27 menn gjennom ulike økter etterfulgt av tradisjonell badstue på 70 °C. Maksimal kraft falt 9 til 15 prosent og kraftutviklingen 20 til 26 prosent rett etterpå – og lå fortsatt signifikant lavere 24 timer senere.
Studien måler det som skjer med prestasjonen, ikke om treningseffekten på sikt blir bedre eller dårligere. Men hvis planen er å trene hardt igjen dagen etter, er det relevant å vite.
Den mest positive enkeltstudien vi fant peker motsatt vei: seksten basketballspillere kom seg raskere etter styrkeøkt med tjue minutter varme. Den brukte infrarød stråling på 43 °C – som er noe helt annet enn en vedfyrt badstue på 80. Forskjellen mellom infrarød badstue og vanlig badstue er ikke en detalj i denne litteraturen. Den er hele forskjellen mellom to studier som blir sitert om hverandre.
«32 prosent bedre utholdenhet» – hvor tallet kommer fra
Det stammer fra en studie med seks mannlige langdistanseløpere. De satt i badstue i rundt 31 minutter etter trening, omtrent tolv ganger over tre uker, og løpetiden til utmattelse økte. Artikkelen oversetter selv den økningen til noe langt mer beskjedent i faktisk løpsprestasjon.
Den mest siterte studien på feltet – tjue mellomdistanseløpere som badstuet i rundt 28 minutter ved 101–108 °C etter trening i tre uker – fant reelle tilpasningsendringer. Det finnes også en enkeltstudie som målte 17,8 prosent økning i plasmavolum etter fire eksponeringer, med syv syklister og uten kontrollgruppe.
Dette er ekte funn i ekte studier. De er bare svært små, og de handler om varmetilvenning hos konkurranseutøvere – ikke om at en badstuetur gjør deg raskere.
Varme er en belastning i seg selv
Hos kvinnelige utøvere økte kortisolnivået morgenen etter, og hvilepulsen var høyere. En studie fra 2025 fant at infrarød badstue etter trening først ga økt fysiologisk stressrespons – ikke redusert. Det er den nyansen ingen som selger badstue nevner: du legger en varmebelastning oppå en treningsbelastning.
Det henger sammen med noe annet i litteraturen. Den godt etablerte kunnskapen om temperatur og trening handler om kulde: regelmessig kaldtvannsbad etter styrketrening demper muskelvekst og styrkeøkning. For varme er bildet mye mindre avklart, og et direkte mekanistisk forsøk fra 2024 fant at varmt vann etter styrketrening ikke fremmet maskineriet bak muskelvekst i det hele tatt.
Den finske studien alle viser til
Kuopio-studien fulgte 2 315 middelaldrende finske menn – men den er en observasjonsstudie, ikke et forsøk. Ingen ble tildelt badstue. Forskerne registrerte hvor ofte menn som allerede gikk i badstue gjorde det, og fulgte dem i flere tiår.
Det er et helt legitimt studiedesign, og funnene er slående. Men det kan ikke skille badstuen fra alt annet ved dem som badstuer ofte. Dette ble påpekt i et publisert tilsvar i samme tidsskrift, hvis poeng var nettopp at sammenhengen godt kan være ikke-årsaksmessig – menn som er friske nok til å sitte i badstue fire til syv ganger i uken, er friske menn.
Det finnes ett randomisert forsøk på badstue etter trening spesifikt: 47 personer med lav aktivitet og minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom, over åtte uker. Det er den eneste av sitt slag vi fant.
Badstua folk faktisk møter etter trening står ikke i denne katalogen
Ingen kommersiell treningssenterkjede finnes i badstukatalogen – ikke én oppføring. Vi sjekket alle 515 oppføringene mot navnene på de store kjedene, og fikk null treff. Bare tre oppføringer har «treningsrom» oppført som fasilitet, og alle tre er hoteller.
Det er ikke en mangel ved katalogen. Det er et skille som betyr noe: badstua de fleste nordmenn faktisk møter etter en økt er garderobebadstua på treningssenteret, og den er ikke et reisemål. Den er en fasilitet der du allerede er medlem.
Det finnes en håndfull offentlige bad og fritidsanlegg i katalogen der du både kan trene og gå i badstue – Bislet Bad & Trening i Oslo, Ankerskogen i Hamar, Aquarama i Kristiansand, Austevollbadet og Skien Fritidspark. Utover det er badstuene her destinasjoner, ikke treningsfasiliteter. Vil du se hva som faktisk finnes, ligger de på badstukartet.
Hva vi ikke skriver
Vi oppgir ingen anbefalt varighet, temperatur eller frekvens for badstue etter trening. Grunnlaget er fjorten små studier der ingen hadde lav risiko for skjevhet, og der flertallet ikke engang brukte badstue. Et tall utledet av det ville sett langt sikrere ut enn det er.
Om væske sier vi bare det protokollene faktisk gjorde: i studien med mellomdistanseløperne fikk deltakerne drikke fritt inne i badstua. Du har allerede svettet før du går inn.
Hva som er kjent om selve varmen og hvor lenge folk sitter, står i guiden om badstue temperatur, og rekkefølgen med nedkjøling i guiden om badstue og isbading.
Kilder
Ahokas E.K. m.fl. (2025), Sports Medicine – Open, PMID 41032138. Skorski S. m.fl. (2020), International Journal of Sports Physiology and Performance, PMID 31869820. Wang Y. m.fl. (2021), Physical Therapy in Sport, PMID 33493991. Ahokas E.K. m.fl. (2023), Biology of Sport, PMID 37398966. Rissanen J.A. m.fl. (2020), Journal of Strength and Conditioning Research, PMID 31490429. Ahokas E.K. m.fl. (2025), Temperature, PMID 40926789. Scoon G.S. m.fl. (2007), Journal of Science and Medicine in Sport, PMID 16877041. Kirby N.V. m.fl. (2021), European Journal of Applied Physiology, PMID 33211153. Stanley J. m.fl. (2015), European Journal of Applied Physiology, PMID 25432420. Hyldahl R.D. m.fl. (2020), Journal of Applied Physiology, PMID 32644914. Kotani T. m.fl. (2024), American Journal of Physiology – Regulatory, Integrative and Comparative Physiology, PMID 39495238. Laukkanen T. m.fl. (2015), JAMA Internal Medicine, PMID 25705824, med publisert tilsvar av Kivimäki M. m.fl. (2015), PMID 26436738. Lee E. m.fl. (2022), American Journal of Physiology, PMID 35785965. Alle forfatterangivelser er kontrollert mot PubMed-postene 29. juli 2026.
Verdt å merke seg om kildene: Ahokas og medarbeidere ved Jyväskylä står bak tre av dem – gjennomgangen fra 2025, basketballstudien fra 2023 og studien av kvinnelige utøvere. Feltet er lite, og det er i stor grad den samme finske forskningsgruppen.
Katalogtallene er lest fra Badstukart.no 29. juli 2026: 515 synlige oppføringer, null treff på navnene til norske treningssenterkjeder, og tre oppføringer med «treningsrom» oppgitt som fasilitet.
Denne siden gjengir hva publisert forskning rapporterer. Den er skrevet av en badstuekatalog, ikke av helsepersonell eller idrettsfysiologer, og er ikke fagfellevurdert.