Badstue og forkjølelse: hva som er undersøkt
Det er ikke vist at badstue gir færre forkjølelser. Hele grunnlaget er én kontrollert studie med 50 deltakere, gjort i Wien i 1990 – og på 36 år har ingen gjentatt den. Om du kan gå i badstue når du er syk eller har feber, svarer vi ikke på. Lenger nede står det hvorfor.
Oppdatert 29. juli 2026 · Petter Lund
Gir badstue færre forkjølelser?
Én studie har testet det, og den fant færre forkjølelser – men konkluderte selv med at det måtte undersøkes nærmere. Ernst og medarbeidere ved Universitetet i Wien satte i 1990 25 frivillige til å gå i badstue mens 25 kontroller avsto, og registrerte forkjølelser i seks måneder.
Resultatet: signifikant færre forkjølelsesepisoder i badstuegruppen, tydeligst i de siste tre månedene, der forekomsten omtrent var halvert. Men varighet og alvorlighetsgrad skilte seg ikke mellom gruppene – de som ble forkjølet, ble like forkjølet.
Forfatternes egen konklusjon er verdt å gjengi ordrett, fordi den er mer forsiktig enn alt som siden er skrevet om den: badstuebading «probably reduces the incidence of common colds, but further studies are needed to prove this».
De studiene kom aldri.
Hele litteraturen er seks artikler
Et søk i PubMed på badstue kombinert med forkjølelse gir seks treff. Det er alt som finnes indeksert. Vi kjørte søket 29. juli 2026 og gjengir det her så du kan gjenta det selv: (sauna[tiab] OR saunas[mh]) AND ("common cold"[tiab] OR "common cold"[mh]).
| År | Førsteforfatter | Hva det er |
|---|---|---|
| 1990 | Ernst E | Selve studien, 50 deltakere |
| 1990 | Ernst E | Oversiktsartikkel, tysk |
| 1989 | Ernst E | Én side i J R Soc Med |
| 1989 | Ingen oppgitt | Én side, uten sammendrag |
| 1964 | Menger W | Tysk, om herding hos barn |
| 2010 | Pach D | Om innånding, ikke badstue |
Tre av de seks er skrevet av samme forfatter. En fjerde står uten forfatter i det hele tatt. Den femte er en tysk artikkel fra 1964 uten sammendrag. Det er hele feltet.
To presiseringer som ofte blir feil
Wien-studien er østerriksk, ikke tysk – og den er ikke dokumentert randomisert. Forfatterne satt ved Universitetet i Wien. Og selv om studien er registrert som kontrollert klinisk studie, har det amerikanske nasjonalbiblioteket ikke klassifisert den som randomisert, og sammendraget bruker aldri ordet. Vi skriver derfor «kontrollert», ikke «randomisert».
Den ene studien som virkelig er tysk og virkelig randomisert, testet ikke badstue. Pach og kolleger ved Charité i Berlin lot begge gruppene sitte i en varm finsk badstue – det eneste som ble trukket, var temperaturen på lufta deltakerne pustet inn. Badstua var altså lik i begge gruppene og forsvinner ut av sammenligningen.
«Badstue styrker immunforsvaret»
Den systematiske gjennomgangen av badstueforskning fra 2018 nevner faktisk bedret immunforsvar – men som et markedsføringsutsagn fra bransjen, ikke som et funn. Hussain og Cohen skriver at anlegg som tilbyr badstue ofte hevder helsegevinster som «detoxification, increased metabolism, weight loss, increased blood circulation, pain reduction, antiaging, skin rejuvenation, improved cardiovascular function, improved immune function, improved sleep, stress management, and relaxation».
Og så kommer setningen som er verdt å ta med seg: «However, rigorous medical evidence to support these claims is scant and incomplete.»
Det er ikke det samme som at påstandene er gale. Det er at de er udokumenterte, og at det er en gjennomgang av selve feltet som sier det – ikke vi.
Kan du gå i badstue når du er syk?
Det svarer vi ikke på, og det er et bevisst valg. Om det er trygt å gå i badstue med feber, influensa eller en pågående infeksjon er et sikkerhetsspørsmål som avhenger av hjerte, væskebalanse, medisiner og hvor syk du er. Vi er et kart over badstuer, og vi har ingen helsefaglig gjennomgang av innholdet vårt.
Skillet vi går etter er dette: «gir badstue færre forkjølelser» er et effektspørsmål som kan gjengis fra litteraturen. «Kan jeg gå i badstue med feber» er et spørsmål om din sikkerhet, og det hører hjemme hos fastlegen din – ikke i en katalog.
Andre norske nettsteder svarer villig på begge deler. Den siden som rangerer høyest på temaet er signert med et fornavn, uten etternavn og uten medisinsk gjennomgang. Det er en av grunnene til at vi trekker grensen der vi gjør.
Hva vi ikke skriver
Ingen anbefalt frekvens, varighet eller temperatur for å «forebygge forkjølelse». Wien-studien beskriver hva deltakerne gjorde, men et tall herfra ville bli lest som et råd, og grunnlaget er én studie med 25 personer i badstuegruppen som aldri er gjentatt.
Slik har vi søkt: PubMed og Cochrane Library, på engelsk, tysk og finsk. I Cochrane-biblioteket gir «sauna» null treff blant over sytten tusen systematiske oversikter.
Hva forskningen ellers sier om badstue og helse, står i guiden om badstue er sunt.
Kilder
Ernst E., Pecho E., Wirz P. & Saradeth T. (1990), «Regular sauna bathing and the incidence of common colds», Annals of Medicine 22(4):225–7, PMID 2248758, doi 10.3109/07853899009148930 – Department of Physical Medicine and Rehabilitation, University of Vienna, Austria. Pach D. m.fl. (2010), Medical Journal of Australia, PMID 21143077. Hussain J. & Cohen M. (2018), Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, PMID 29849692. Øvrige fire treff i søket: PMID 2258128, 2687465, 2622833 og 14127960. Alle lest og kontrollert mot PubMed-postene 29. juli 2026.
Denne siden gjengir hva publisert forskning rapporterer. Den er skrevet av en badstuekatalog, ikke av helsepersonell, og er ikke fagfellevurdert. Den svarer ikke på om badstue er trygt for deg når du er syk.