Badstuemedlemskap: hva det koster og når det lønner seg

Hvor mye billigere blir det å være medlem?

Medianrabatten er 42 prosent. 25 oppføringer i badstukatalogen oppgir både medlemspris og ordinær pris, og spennet går fra 17 til 50 prosent. Det vanligste enkeltmønsteret er rett og slett halv pris: 75 kroner mot 150, 125 mot 250, 130 mot 260.

Tallene er lest fra prisnotatene stedene selv publiserer, og de er et gulv: bare oppføringer som oppgir begge prisene for samme produkt er med. Der et sted blander inn privatleie i samme setning, har vi holdt oppføringen utenfor framfor å gjette.

Hva koster selve medlemskapet?

Årsmedlemskap ligger typisk mellom 300 og 1 000 kroner. Grjotangr Sauna oppgir 300 kroner i året, Vinterlykke og Damp Selbu 500, Homborsauna 750, Sjøbadet fra 900 og Træna 1 000 for gullmedlemskap.

Noen steder selger månedsmedlemskap i stedet, og da ser tallene helt annerledes ut: Horisontti 300 kroner måneden, Lofoten Sauna 349, Kur Sauna fra 390. Det er to forskjellige produkter, og de skal ikke sammenlignes direkte.

Når lønner det seg?

Regnestykket er enkelt: del årsavgiften på det du sparer per besøk. Et årsmedlemskap på 500 kroner som gir deg 75 i stedet for 150 per besøk, sparer deg 75 kroner hver gang. Da er du i balanse etter sju besøk – altså under én gang i måneden gjennom en sesong.

Det er derfor medlemskap er den billigste veien inn for folk som skal gå fast gjennom vinteren, og en dårlig idé for den som skal prøve badstue én gang. Skal du bare teste, se hva en vanlig badstueøkt koster først.

Merk at medlemskap sjelden betyr fri tilgang. Nesten alle steder tar fortsatt betalt per besøk – medlemskapet flytter bare prisen ned.

Hvem er det egentlig som driver dem?

Nesten alle er frivillige organisasjoner, ikke selskaper. Et søk i Enhetsregisteret på «badstuforening» gir 52 virksomheter. 50 av dem er registrert som forening, lag eller innretning, og bare 2 som aksjeselskap. 38 står også i Frivillighetsregisteret.

23 av oppføringene i badstukatalogen har forening, laug, lag eller klubb i selve navnet. Det er et gulv, ikke en fasit – et sted kan være organisert som forening uten å si det i navnet.

Én forening skiller seg ut i omfang: Oslo Badstuforening driver flere anlegg samtidig, fra Sukkerbiten og Langkaia til Grefsenkollen og Mariholtet, med samme pris og samme medlemskap på tvers.

Finnes det en nasjonal organisasjon?

Ja – Norges Badstulaug, stiftet 31. oktober 2017. Den beskriver seg som «Norges nasjonale badstuforening» og oppgir formålet slik: «å fremme og styrke badstukultur og allmenhetens tilgang til badstue, og gjennom dette bidra til god folkehelse og lavterskel friluftsliv».

De oppgir at mer enn 170 badstuoperatører over hele landet er medlem, og at de i 2023 fikk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å ansette sin første generalsekretær. Organisasjonen het opprinnelig Norges Badstulag og skiftet navn i desember 2020.

Det finnes også et eldre Badstuforbundet i Norge, registrert i 2007. Merk at medlemskap i Norges Badstulaug er noe annet enn medlemskap i din lokale badstue – det første er en bransje- og interesseorganisasjon, det andre er det som gir deg billigere bading.

Hvor finner du dem?

Foreningsdrevne badstuer ligger spredt over hele landet, og de er ofte de rimeligste i sin by. Du finner alle sammen på badstukartet og i katalogen, der du kan filtrere på fylke.

Skal du gå fast gjennom vinteren, er kombinasjonen medlemskap og badstue med kaldt vann det de fleste faste badstuegjengere ender opp med. Hvorfor foreningsformen ble så vanlig her, står i badstuens historie.